HØSTTUR  MED TESTING AV DE NYE KRAKKENE

Lørdag 25 september var det samlet en liten test komité, som besto av Anita og Terje, Marit og Wiggo, Ruth og Jens, Diablo og Bamse, og som hadde i oppdrag å plassere og teste ut de nye fine krakkene i Gardvikåsen. Vi møttes på Bakker hytta og trasket oppover mot Storstrømvangen med ullpledd og ”godt” i sekken.

Vel fremme plasserte vi krakken høyt og godt synelig før vi smakte på nista.

En glad gjeng i vakkert høstvær.

Etter en lang og hyggelig rast med opptil flere gode historier, gikk turen videre med bestemte steg den lange vegen ned til Vassbakken. Siden det var mest nedover og temperaturen var av den blå sorten, foreslo Anita varm kakao iblandet noe fra en årgangsflaske med samme navn som et tideligere Fransk/Engelsk overlyds fly. Dette smakte aldeles fortreffelig sammen med en fin utsikt fra krakken, utover vakre setervanger.

Utsikt fra Vassbakken en vakker høstdag.

Fra vassbakken trasket en glad gjeng videre nå med Anita som guide. Vi gikk snarveien gjennom skauen og Anita pekte, gestikulerte og fortalte historier fra gamledager, og om hvem som hadde de forskjellige hytter og seter vanger. Hun tok oss også med til stein som det var risset inn et bumerke og årstallet 1868. Jeg husker ikke hvem/hva/hvor om bumerket og steinen, men hvis noen vet noe mer angående dette, skriv det inn i postboksen på hjemmesiden.Etter hvert som vi fant igjen veien, bar det mer eller mindre strake vegen ned til Lortitkje.

Som navnet sier var det ingen som ”lorta” når vi kom frem, men det ble en tur i skauen for å ta av det værste trøkket for alle, unntatt Diablo og Bamse. De hadde kjempet om å skvette høyest på det meste av busker hele veien, og jeg tror at på dette tidspunktet hadde Bamse kloklig innsett at Diablo satte sitt merke høyere opp enn han.

Krakken ble plassert litt på oversiden av snuplassen og den utmerkede blandingen av kakao og årgangs brandy kom atter en gang frem fra sekken.

En velfortjent pust i bakken og speidende etter nye mål.

Etter flere gode historier på krakken(noen sannsynligvis også sanne) gikk gjengen videre, nå ikke med så bestemte steg, mot Naustermobakken. Her hadde undertegnede tidligere på dagen plassert en grov furukubbe med ei lokal steinplate på som fungerte utmerket som bord. Siden kakao med tilbehør nå var fortært, og turen begynte å tære på kreftene, var det nå på tide å oppsøke doktoren Nilsen. Han hadde heldigvis vært med oss hele tide. Nilsen kom frem til at vi hadde samme diagnose og trengte påfyll fra doktor`n.

Formann  tester ut krakk og bord.                             

Som vi lærte på skolen skal vi alltid høre på hva doktoren sier, og han hadde ganske mye å si der på toppen av Naustermobakken. Til slutt ble det stille på`n og vi kunne ta fatt på siste etappe ned til Gardvikstua og fårikål gryta som Ruth hadde kokt dagen før. Godt det var nedoverbakke og kort avstand.

En veldig hyggelig kveld som garantert kommer til å gjentas.

PS. Det var ikke sauen din som var i gryta Åge…….

…………….Jens…………..